3 Comments

Before I started the spiritual path, I thought I had this perfect childhood. I was a child star and everything just came to me. My parents had been wonderful, so I thought there was nothing to look into. It wasn’t until I met a trauma specialist, that I realized that we all have traumas from our childhood and that the key to understanding why we have become like we have, lies within the past. 

I understood that looking into my past, didn’t mean that I was blaming my parents, my family or those who were around me as a child. It was merely finding my magnifying glasses and exploring what had happened in my past that I had created a meaning out of. 

I was discovered my inner child.

What is a trauma? 

I thought earlier that a trauma was a deep shock or deep tragical experiences, like losing a parent, or being abused. Like extreme situations. And it is, but I discovered that we all have big and small traumas.  

Linn Stokke, a trauma specialists, says that trauma is something that overwhelms our system. It can be smaller or bigger things. And the way it influences us on a long term basis, depends on our individual nervous system, how vulnerable or sensitive we are. Trauma is not a disease, it is a natural part of life.  

And the way we deal with them and meet these overwhelming situations, determines if they get stuck in the body or if they are being released. 

Animals shake off trauma

It is interesting to see how animals deal with traumas. Imagine  a zebra being haunted by a lion. Imagine all the stress of almost dying all the time. When the danger is over, they shake it out. They shake off the traumas. So that they can come into balance again.  

But what do we often do as humans? We suppress our emotions or we escape from them and the result is that they get stuck in the body. But what is natural for a child? It is to cry and shake it out. They sob. They shiver. This is good and healthy. 

But if those around them are saying: Stop crying, this wasn’t a big deal, then the child won’t have the chance to process it. They also “learn” or decide unconsciously that their emotions are not important. It is these suppressed emotions that we are carrying around as adults.

These feelings and emotions needs to be acknowledged and felt.

So if you notice that your leg is shaking or your jaw, that is your body shaking things off… 

Let it shake.  

Tip: if you know you have deep traumas- it can be good to go to a trauma specialist.  

Children create a meaning out of everything

In my interview with Bruce Lipton in 2015, he told me that children from 1-7 years old are like record machines. They only operate from their emotions, and for the child, the adults are like Gods who they are 100% loyal towards. The children also learn through three ways: 

  • Verbal conditioning- what you heard when you were young. 
  • Experiences- something happens that creates a trauma in your body.  
  •  Modeling- You do what you see your caregivers do. 

And whatever we experience, hear or see, the child then creates a meaning out of.  

For instance, let’s say you cried over something and your father said: don’t be so weak. Pull yourself together. The meaning the child may make out of that might be: my feelings are wrong, my feelings don’t matter.  

Or perhaps your parents were having a divorce and were arguing over you. The meaning you created might then become: It is my fault, I am wrong, something is wrong with me. I am to blame. Or the child might feel confusion, not feeling safe and so on.  

So if you believe that you are not unlovable, that you are not good enough, that you are alone, this stems from something. This is most likely an aspect of you, your inner child, who made a story out of something that happened to you.  And that inner child probably still believes it to be true…

Doing the inner child work

As Einstein taught us, there is only the one NOW. This means we can go back and meet this inner child that still is within us and let them know that it is ok to feel how they felt. 

Nothing to fix

The important thing to remember is that we are not going back to fix ourselves, we’re going back because that aspect of ourselves deserves our attention. When we work with trauma, we can’t do that to fix ourselves, or think we have to heal. Because then that part will actually feel not accepted.  Those parts of ourselves need unconditional love. We need to meet that aspect or that inner child with unconditional love.  

Our inner child/or inner children are in us right here and now. There is only now, which means we can connect to our inner children as well as our future selves, because they all exist, now.

If you are new to inner child work, what I like to recommend is to think of a lighter trauma, for instance it can be that you lost your teddy bear. For that child this was very dramatic. So you can find a quiet time for yourself and visualize that inner child in front of you. Then put them on your lap, embrace them and let them know how much you love them. 

Really let them feel completely immersed in your love.  And tell them that whatever they are feeling or have felt, is completely ok. 

You can also use my guided free inner child meditation, and connect with your inner child. 

inner child

  • Hei Jannecke 🙂 Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver her. I min barndom kan jeg huske at jeg ofte fikk høre “Slutt å gråt, slutt å syt”
    I en alder av 36 hadde jeg det litt tøfft på hjemmebane med samboeren og det var mye frustrasjon. Jeg var ofte irritert, sur og full av negative tanker. Jeg hadde alltid hatt lavt selvbilde,så lenge jeg kunne huske. En kveld jeg hadde stuen for meg selv, etter ungene hadde lagt seg så ville jeg gjøre noen tøyeøvelser på gulvet ved bruk av noen youtube klipp.
    Det kom opp flere videoer i margen med forslag til flere ting og den ene der appelerte mer enn de andre. Dette var en vido med en enkel pusteøvelse jeg skulle gjøre. Jeg satte meg til rette, lukket øynene og gjorde som han i videoen beskrev. Dagen hadde vært fin den og jeg var i godt humør, men det skjedde noe veldig overraskende under denne øvelsen. Jeg satt der plutselig å gråt som et lite barn. Jeg hikstet og hulket og skjønte ikke hva som skjedde. Jeg satt der lenge å gråt og det føltes utrolig godt på en måte. Jeg forstod ikke helt hvorfor, men det var bare så utrolig deilig å få liv til å gråte. Det kunne jeg ikkke huske å ha gjort i voksen alder i det hele tatt. Jeg ble nysgjerrig på dette med pusten og tenkte jeg ville utforske litt mer kvelden etterpå også. Da satte jeg på en meditasjons video på youtube og så var det igang. Fra den dagen har livet mitt snudd seg helt på hodet. Jeg fortsatte med meditasjon og fikk “tømt” meg litt for hver dag, med tårer og det føltes så utrolig godt å få det ut. Jeg har sett nå i ettertid at det var nok mange år med følelser inni meg som ikke hadde fått utløp, siden jeg ikke hadde fått lov til å gråte som barn. Alle disse følelsene bygget seg opp inni meg og la “bånd” på meg. Jeg klarte ikke å være meg selv. Jeg visste ikke hvem jeg var engang. Jeg er så takknemlig for den kvelden, som åpnet øynene mine og viste meg hvem jeg var. Jeg er så takknemlig for dette og så takknemlig for at jeg kom over denne siden deres Wisdom of north. Jeg er i ferd med å finne mitt kall i livet. Det er litt uklart enda, men jeg er på sporet av det og det er takket være deg og det du har delt i Workshop`ene disse dagene. Stor klem

  • Hei Jannecke 🙂 Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver her. I min barndom kan jeg huske at jeg ofte fikk høre “Slutt å gråt, slutt å syt”

    I en alder av 36 hadde jeg det litt tøfft på hjemmebane med samboeren og det var mye frustrasjon. Jeg var ofte irritert,
    sur og full av negative tanker.
    lser på gulvet ved bruk av noen youtube klipp.
    Det kom opp flere videoer i margen med forslag til flere ting og den ene der appelerte mer enn de andre.
    Dette var en video med en enkel pusteøvelse jeg skulle gjøre.
    Jeg satte meg til rette, lukket øynene og gjorde som han i videoen beskrev. Dagen hadde vært fin den og jeg var i godt humør,
    men det skjedde noe veldig overraskende under denne øvelsen.
    Jeg satt der plutselig å gråt som et lite barn. Jeg hikstet og hulket og skjønte ikke hva som skjedde. Jeg satt der lenge å gråt og det føltes utrolig godt på en måte. Jeg forstod ikke helt hvorfor, men det var bare så utrolig deilig å få liv til å gråte. Det kunne jeg ikke huske å ha gjort i voksen alder i det hele tatt. Jeg ble nysgjerrig på dette med pusten og tenkte jeg ville utforske litt mer kvelden etterpå også.
    Da satte jeg på en meditasjons video på youtube og så var det igang. Fra den dagen har livet mitt snudd seg helt på hodet. Jeg fortsatte med meditasjon og fikk “tømt” meg litt for hver dag, med tårer og det føltes så utrolig godt å få det ut. Jeg har sett nå i ettertid at det var nok mange år med følelser inni meg som ikke hadde fått utløp, siden jeg ikke hadde fått lov til å gråte som barn.

    Alle disse følelsene bygget seg opp inni meg og la “bånd” på meg. Jeg klarte ikke å være meg selv. Jeg visste ikke hvem jeg var engang. Jeg er så takknemlig for den kvelden, som åpnet øynene mine og viste meg hvem jeg var. Jeg er så takknemlig for dette og så takknemlig for at jeg kom over denne siden deres Wisdom of north. Jeg er i ferd med å finne mitt kall i livet. Det er litt uklart enda, men jeg er på sporet av det og det er takket være deg og det du har delt i Workshop`ene disse dagene. Stor klem

    • Oi beklager, jeg ser noe av teksten flyttet på seg inni her. Hvis det er mulig kan du bare slette den, så sender jeg den samme på nytt

  • {"email":"Email address invalid","url":"Website address invalid","required":"Required field missing"}
    >